 Den 17. april 2019 ble EUs Digitalmarkedsdirektiv vedtatt. Direktivet får betydning for opphavsrett på tvers av EU- og EØS-statene og har skapt delte meninger blant sentrale aktører i mediebransjen.
Vedtakelsen av direktivet skjedde etter et ønske om å harmonisere lovgivningen om opphavsrett blant de ulike medlemslandene i EU. Hensikten har blant annet vært å hindre at de største nettaktørene sitter igjen med inntekter som genereres på nett uten at de er originale skapere av innholdet. Slik dagens ordning fungerer vil f.eks. YouTube sitte igjen med mesteparten av inntektene som genereres gjennom avspillinger av en bestemt video som de ikke er originale skapere av. Gjennom vedtakelsen av det nye direktivet vil for eksempel YouTube måtte betale for strømming av innholdet produsert av andre, slik at de originale skaperne sitter igjen med en større del av inntektene. Dette vil særlig kunne gi musikk- og videoprodusenter et betydelig inntektsløft. Selv om vedtakelsen har skapt brede smil hos opphavsmenn, mener de store nettaktørene at dette vil bidra til sensur av innhold som ellers ville blitt publisert. Mange mener dette fjerner mye av essensen bak den frie delingen som internett står i sentrum for. Direktivet vil som utgangspunkt også bli gjennomført i Norge. Regjeringen er foreløpig positive til en enklere klarering av digital og grensekryssende bruk av rettigheter som omfattes av direktivet. Regjeringen har gitt uttrykk for at direktivet på noen områder vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for tilbydere av delingstjenester og nettinnhold. Åndsverkloven av 2018 har flere regler som allerede er i samsvar med direktivet, slik at det ikke vil være store endringsbehov ved implementering av direktivet i norsk rett. Mens prosessen pågår følger vi med på betydningen for norske og utenlandske aktører og hvordan disse påvirkes av regelendringene. Skaper du kreativt, opphavsrettslig beskyttet innhold og ønsker å vite mer? I Hill & Co har vi mange dyktige advokater som er gode på immaterialrett. Vi kan bistå i forhandlinger og avtaler med andre aktører om bruk av produsert innhold. Ta kontakt for oss en uforpliktende prat. Direktivet kan leses i sin helhet på https://eur-lex.europa.eu/eli/dir/2019/790/oj - PD Tags: opphavsrett, immaterielle rettigheter, immaterialrett, teknologi, EU
0 Comments
 Etablering av forretningssamarbeid starter som regel med store planer, forventninger og champagne! Mange som oppretter et aksjeselskap ønsker å eie like mange aksjer. I en oppstartsfase er det vanskelig å se for seg at dette er et problem. Det er mest rettferdig og dere er villige til å ofre alt for selskapet. Dere skal «opp og frem» - sammen. 50/50 eierfordeling er uproblematisk så lenge dere er enige. Av Mari Eldøy En slik eierfordeling kan imidlertid føre til «dead lock» - altså at selskapet ikke får besluttet noe som helst. Stemmereglene i aksjeloven er slik at utgangspunktet er at hver aksje har en stemme. Mange beslutninger i et selskap krever flertall. Dersom den ene stemmer for og den andre stemmer mot vil det alltid bli “uavgjort”. Dersom man i den spennende oppstartsfasen ikke tar høyde for at det kan bli et «brudd» senere, vil mulighetene for å komme seg ut av selskapet ofte være begrenset. I utgangspunktet vil det beste være å unngå en 50/50 eierfordeling. Dersom dere ikke klarer å bli enige om en annen eierfordeling, finnes det mekanismer for å regulere en eventuell fremtidig «dead lock». «Shout-out» Den mest effektive «dead lock» reguleringen er «shout out». Kort fortalt innebærer «shout out» at den ene aksjonæren blir forpliktet til å selge sine aksjer til den andre. «Russian roulette” / “Texas shoot-out» En variant er at den ene aksjonæren fastsetter en pris pr. aksje som hun både er villig til å selge sine aksjer for og som hun er villig til å kjøpe den andre aksjonæren sine aksjer for. Aksjonæren som mottar shoutout meldingen må da enten kjøpe eller selge for denne prisen. Dersom hun ikke svarer innen fristen, vil hun være forpliktet til å selge sine aksjer og tilbyderen vil være forpliktet til å kjøpe aksjene. Denne metoden er både brilliant og brutal. Dersom du setter prisen for høyt, kan du ende med å betale den selv. Fordelen er at metoden er rask og endelig. Ulempen er at du kan ende opp med et selskap som du ikke ønsker, til en for høy pris. “The Mexican shoot-out” En annen variant er “Mexican Shoot-out”. Partene gir da bud som viser den laveste prisen de er villige til å selge sine aksjer for i en lukket konvolutt. Det høyeste budet “vinner” og får kjøpe aksjene til “taperen” til den prisen hun har oppgitt. “Secret” shoot-out En tredje variant er at en av aksjonærene holder prisen hemmelig. Avgiveren legger prisen i en konvolutt og den andre aksjonæren må bestemme seg for om han vil kjøpe eller selge aksjene før han blir kjent med prisen. Det kan dermed bli et spill, der prisen kan settes latterlig høyt eller lavt. De fleste er imidlertid ikke villige til å «gamble» i en slik situasjon – det er tross alt selskapet de har bygget opp som står på spill. Det beste er å bli enige Det er altså mange metoder man kan benytte for å avslutte et samarbeid på. Obligatorisk forhandling kombinert med etterfølgende salgs- og kjøpsmekanismer bør alltid tas inn i vedtektene eller aksjonæravtalen ved 50/50 eierfordeling. Forhåpentligvis vil det ikke bli nødvendig med «shoot out». Partene har som regel nok empati, forretningssans og forståelse til å forhandle frem en avslutning av et samarbeid som de engang hadde klokketro på. Mari EldøyMari er opptatt av at klientene raskt skal oppnå resultater. Du får alltid tett oppfølging, effektivt og grundig juridisk arbeid og ikke minst ærlige råd. Mange tvister kan unngås eller løses gjennom grundig forarbeid og forhandlinger  Vår advokat Mari Eldøy er intervjuet i Finansavisen mandag 29. juli 2019:
– Forbrukeren er sikret minimumsrettigheter gjennom bustadoppføringsloven og håndverkertjenesteloven, og det er derfor ikke behov for omfattende kontraktsvilkår i forbindelse med bygge- og oppussingsprosjekter, opplyser senioradvokat Mari Eldøy i Hill & Co. Advokatfirma. – Uten en skriftlig avtale står du imidlertid svakt, når det skal klarlegges hva som faktisk er avtalt.En nøyaktig, skriftlig kontrakt forebygger tvister og gjør det langt enklere å håndtere dem som måtte oppstå, konstaterer Eldøy. Viktig med klare frister – Vi ser også at mange kontrakter ikke inneholder klare frister for overlevering, sier Eldøy. – Formuleringer som «det tas sikte på» eller «har som målsetting at arbeidene skal være ferdige» til et bestemt tidspunkt eller innenfor en bestemt tidsperiode skaper uklarhet omkring når forbrukeren skal kunne kreve overlevering – og uten at en klar tidsfrist er passert, kan det heller ikke kreves dagmulkter eller erstatning. Uansett kan partene ikke avtale vilkår som setter forbrukeren i en svakere stilling enn det som følger av loven. Ikke betal på forskudd! Lovverket innebærer dessuten at entreprenøren ikke har krav på betaling, før etter at arbeidene er overtatt, med mindre annet er uttrykkelig avtalt. – Partene blir ofte enige om fortløpende betaling, men selv da kan ikke tjenesteleverandøren be om mer betalt enn det som til enhver tid er tilført av verdier, utdyper Eldøy. – De store problemene oppstår gjerne, når entreprenøren krever forskudd, noe som både tyder på sviktende likviditet hos entreprenør og skaper fare for at forbrukeren må betale dobbelt, dersom arbeidet stopper opp, og en ny tjenesteleverandør må kontraheres. Ifølge Hill & Cos. advokat burde forbrukeren alltid be om en sluttoppstilling og en sluttfaktura. Entreprenøren vil som regel ikke vinne frem med krav som ikke fremkommer der, med mindre en ny avtale om tilleggsarbeider eksisterer eller det for eksempel tas forbehold om at et omtvistet krav vil forfølges senere. Hvem skal få rabatten? Partene kan fritt avtale tjenestenes pris, opp til grenser fastsatt i pristiltaksloven og avtaleloven. Lovverket inneholder imidlertid regler, dersom det er uklarhet rundt avtalens prisfastsetting. – Innkjøp av materialer kan være et viktig tema i så måte, og byggmesteren må opplyse om han selv beholder eventuelle rabatter, tilføyer Eldøy. – I rettspraksis er det lagt til grunn at påslag på deler skal skje i samsvar med hva som er gjengs pris, det vil si rundt 15 prosent. Påslag ut over dette må varsles og begrunnes. Den endelige prisen skal heller ikke vesentlig overstige et eventuelt prisoverslag – og i alle fall ikke med over 15 prosent, ifølge Eldøy. – Dette gjelder likevel ikke, dersom en annen prisgrense uttrykkelig er avtalt eller tjenesteyteren har rett til pristillegg som følge av tilleggsarbeid i henhold til lovens vilkår, ekstra materialer og arbeid som skyldes uforutsette forhold på forbrukerens side, sier hun.  Vi gleder oss til å være med å starte og utvikle morgendagens advokatfirma! Dette sier Marte Lundh og Mari Eldøy som nå starter i Hill & Co i Oslo sammen med Audun Lillestølen og Kjell Steffner.
Hill & Co har kul energi og et verdigrunnlag vi kan stå inne for. Ved å satse på nye tekniske løsninger, vil våre tjenester bli enda bedre! Helt avgjørende for valget vårt om å begynne i Hill & Co er at vi får jobbe med kollegaer vi har stor tillit til, og som i tillegg er de flinkeste advokatene vi kjenner! I Hill & Co får vi være med å ta store og små beslutninger som vil påvirke arbeidshverdagen vår. Flat struktur gjør at vi kan jobbe tett sammen i firmaet, og tett sammen med våre klienter. Alle i Hill & Co er lagspillere som alltid har klientens beste i fokus. Dette blir en spennende reise - vi gleder oss!  -Jeg har vært gründer én gang tidligere i mitt advokatliv, sier Audun Lillestølen.
Den erfaringen er verdifull, når jeg nå skal være med på å skape noe helt nytt i bransjen. Advokatbransjen er preget av tradisjoner, og det er forfriskende å få være med på å tenke nytt. Sammen med Kjell Steffner i Oslo og Ivar Hillestad i Bergen er ambisjonen å skape morgendagens advokatfirma. Vi skal utnytte de mulighetene som ligger i moderne teknologi. Kan våre arbeidsoperasjoner forenkles, bruker vi færre timer på å løse sakene for våre klienter. For meg har det også vært viktig at vi står sammen om å bygge et firma på et verdigrunnlag jeg kan stå inne for. Vi ønsker et firma preget av ekte vilje til å lykkes sammen med andre. Flate strukturer, gjør at vi kan jobbe tett sammen i firmaet, og tett sammen med våre klienter. Helt avgjørende for valget om å starte noe nytt, har for meg vært at jeg får med meg advokatene Marte Lundh og Mari Eldøy. Vi jobber allerede tett sammen som et team til beste for våre klienter. Det er fremdeles en lidenskap for meg å være advokat. Jeg elsker å bruke jussen som min verktøykasse for å løse saker for mine klienter. For meg er advokatyrket et håndverk, og jeg blir glad helt inn i hjertet mitt når klienten er fornøyd med resultatet vi kan få til sammen. Aller best trives jeg med å prosedere saker i domstolene. Jeg er jevnlig i retten, og det kan være med mange forskjellige sakstyper. Oftest er det en bedrift som er klienten min, men jeg har også mange saker for privatpersoner. Også straffesaker går jeg i retten med. Jeg lover høy kvalitet, tilgjengelighet og et stort engasjement for å løse ethvert oppdrag jeg påtar meg.  For 20 år siden var advokater bortimot utilgjengelige for klientene sine, sentralbord og sekretærer var bindeleddet. Mobilnummer ble gjerne holdt hemmelig, og avstanden mellom advokat og klient var stor. Slik er det selvsagt ikke lengre, men fortsatt henger mange i bransjen igjen i fortiden.
Etter å ha drevet med advokatvirksomhet i 20 år og vært med å bygge opp flere selskaper, føler jeg at tiden er inne for å ta advokatyrket inn i framtiden. Arbeidet kan digitaliseres og effektiviseres, det kan bli ærligere og mer transparent. Det kan rett og slett bli bedre. Jeg har sterke meninger om hvordan et moderne advokatselskap skal drives. Vi må blant annet dele mer av verdiskapningen med både kunder og ansatte. Derfor startet jeg Hill & Co. Advokatbransjen står overfor vesentlige utfordringer. Disrupsjon kommer uavhengig av om advokatfirmaene ønsker det eller ikke. Om få år vil bransjen være helt forandret. Driften og tjenestene må endres, både i Norge og internasjonalt. Advokater må jobbe mer effektivt, og vi må fortløpende følge med på den ekstremt hurtige utviklingen verden er i. Vi i Hill & Co jobber hver dag mot vår visjon, å bli morgendagens advokatfirma. Vi åpner kontorer i Oslo og Bergen. Hill & Co vil også starte øvrige virksomheter. – Ivar Hillestad |
|
© COPYRIGHT 2018. ALL RIGHTS RESERVED.
|